Hawaii
I begynnelsen av Mars bar det mot Hawaii igjen. Da vi satt på flyet visste vi ikke hvor vi skulle bo de neste ukene. På grunn av at det største kullet med studenter i historien kom tilbake fra outreach slik som oss, var det vanskelig å huse alle.

Takk og pris for gode venner! Pastoren i den kirka vi går i var på reise, så den nydelige kona og de to sjønne barna deres tok imot oss med åpne armer. Vi var helt døgnville.
Vi fikk sove på parets "Master bedroom"som betyr deres eget soverom, snakk om gjestfrihet.
Der hadde vi fire netter hvor vi hadde ro rundt oss, barna lekte sammen og vi spiste godt.

Live og Julie nyter nye og mange leker

 Etter oppholdet hos Heeran og Derick(pappaen) prøvde vi å komme oss til basen igjen, vi hadde jo tingene våre der og vinerklærne vi brukte i Japan var litt varme for oss.

Heeran(mamma), Andrew og Kiara

Det var desverre ikke rom enda så vi ble igjen tilbudt å flytte inn hos gode venner. Denne gangen var det Christina og Magnar, Caleb, Lukas og Isabella som åpnet sin 50 kvadratmeter stor hybel for oss. Det var interesant å bo 9 personer sammen som en storfamilie på samme rom. Men etter fire netter der var noen barn blitt syke og da vekket vi hverandre så vi flyttet videre.
To steder til flyttet vi før vi ende opp der vi kunne pakke ut og lage vart nye hjem.
Men da det endelig skjedde var det deilig.

Fam. Helland

Siste stunt om Japan...
vi opplevde sa mye der at det er skrivediare om stedet

Japan trenger virkelig Jesus!

Og Japan trenger mennesker som kan peke på at Gud sier at vi alle er skapt i hans bilde og er uendelig mye verdt akurat som vi er. Alle problemer kan vi komme til Gud med, og vi som tror skal hjelpe og bære hverandres byrder.

Ryan (singel og jeg anbefaler han, 23år tror jeg)

Det er akurat et slikt vennskap den ene kompisen vår, Ryan, har en egen evne til ha med mennesker rundt seg.
Vi ble veldig glade i Ryan, han er en nydelig snodig skrue som elsker å være sammen med folk, bygge vennskap og gi gode ord og oppmuntringer. Han er en venn som er til å stole på og virkelig en Kristi Ambasadør i Japan. Han har kjent på kroppen hvor vanskelig det kan være å bli kjent med Japanere siden kulturen er så pass privat.

Vi var ofte på toget hit og dit, så hvorfor ikke komme i kontakt med noen?

Han storkoste seg en dag på toget med oss da han hadde Julie på hofta og pludselig kom i kontakt med mennesker mye, mye raskere enn ellers. Julie og Live var dør åpnere som bare det. Det var lett for oss å begynne å prate med mennesker, Japanerene liker godt barn så de henvendte seg til oss og da var det godt å ha Ryan som kunne språket relativt godt.




Neste gang vi reiser til Japan ønsker vi å kunne litt mer Japansk.