November
....er måneden vi har Høstfest (Haloween), Høsttakkefest (Thanksgiving).

Første uka i November underviste jeg om ÅNDENS FRUKT
I forbindelse med at vi lært om åndens frukt hadde vi litt om vanlig frukt også det å plante. Dette er noe jeg elsker å drive på med og barna likte det også, vi lagte vår egen hage og vi ble skikkelig skitne.

Det var stor suksess å synge "The fruit of the spirit song"

The fruit of the spirit is not a coconut x2
if you want to be a coconut
you might as well hear
it you can't be the fruit of the spirit
'cause the fruit is...
LOVE,
JOY,
PEACE,
PATIENCE,
KINDNESS,
GOODNESS,
FAITHFULLNESS,
GENTLENESS and
SELFCONTROL x2

Her er gjengen i våre uniformer, vi hadde en fin utflukt til en kaffifarm som også har et nydelig parkområde hvor de gror frukt som for eksempel Grapefruit, Lime og Ananas, Bananer og Macadamianøtter.

Vi hadde mye fokus på åndens frukter og det var mye GLEDE praktisert, men vi brukte også både TÅLMODIGHET da vi måtte vente på tur og SELVKONTROLL siden vi ikke kunne plukke fra treet men bare fra bakken.
Det var ikke vanskelig å finne FRED i så fredfulle omgivelser

GRESSKAR PYNT

Jeg har aldri før skåret ut et gresskar, men det ville vi jo prøve siden det er så stort her i USA.

Åshild og Live som graver ut inni gresskaret

Jeg forstår at det er en tradisjon fordi det er skikkelig artig a gjøre som en familie. Jarle var fotografen og tok seg av frøene fra gresskaret og ristet de i ovnen. Det smakte kjempegodt, han imponerer stadig.
Vi jentene koste oss med at det ble fint ute på terassen var og nabojenta kom opp for a se på underverket.

Julie som kikker igjennom 

Gresskar gildet fortsatte i Foundationschool, alle fikk være med på å skjære ut med min hjelp selfølgelig siden vi hadde en stor kniv.

Foudationschool var med som deltakere av en Pumpkin konkuranse på en Harvest party (Haloween) med gresskaret vi skar ut.

Alle som ville kunne komme på festen utkledd på kvelden.

Jule er en bie med en blomst i hånden

Live er en prinsesse og Åshild en katt

Disse gutta var morsomme

Vinnerene av konkuransen  var noe venniner av meg, kjempegod id'e

Christina var den søteste katten i mils omkrets

Det var en event her på basen som handlet om hvordan troende kan være ekstraordinære eller superstjerner med Jesus som grunnen. Det var blant annet en veldig kjent kristen kar som  sang i DC-talk! For dere som hørte på det på 90 tallet, det gjorde nemlig jeg.
Han heter Toby Mac  og var her på basen for å fortelle hvordan det kan oppleves å være veldig kjent. Jeg fikk høre noe av historien hans og det var sennende.











Så fikk jeg prate to ord med han etterpå og et bilde sammen var på sin plass syntes vi begge ... Jeg og Toby!! Hehe

"I'M SPECIAL"

Denne uka har vi lært at Gud skapte oss unike. Dette emnet er ett av de fineste synes jeg. Da gjelder det å vise barna at de er så uendelig mye verdt for Gud, at de er skapt  i hans bilde og han bryr seg om alle. Gloria, som er en av lærlingene underviste, og det var kjempefint å se hvordan hun formidlet og fenget barna.  Hun fikk alle til a se seg selv i speilet og si " I'M SPECIAL". Det er kraft i det vi sier ut høyt, så det er med stor forventning vi proklamerer ut at vi er unike og høyt elsket.Det er et par av barna som er tilbakeholdne enten på  grunn av språket eller at de bare er litt mer forsiktige typer, de klarte Gloria å gir mer positiv tilbakemelding og heiet frem, jeg er så stolt av henne.
Jarle var også litt mer inne i klassen denne uka, det er fint å ha en mann der for alles skyld. Det er barn som vokser opp med alenemor og de setter ekstra stor pris en fyr som leker guttete og er en tydelig mannsfigur. Han er veldig kreativ også, så det er spennende å se hva han finner på.

HOME IS WHERE THE HEART IS..... 

...vel vårt hjerte er nok litt flere steder, men det er godt å komme hjem til Hawaii og det var godt å være hjemme i Norge.

Nå har vi vært her i  10 dager allerede og tiden har omtrent sprunget fra oss, det har vært mye å ordne både før skolestart og komme i orden i hjemmet. Vi flytter alltid ut alle tingene våre før hjemreise (Norge) og lagrer dem i et lagerrom til vi igjen skal dra dem fram og lage hjemmet vårt koselig her. Vi leier nå en leilighet rett utenfor basen i gå avstand, den er fin og har åpen kjøkkenløsning og to soverom noe som er ren luksus. Så her skal vi bo de neste 10 månedene og det er deilig å vite at vi ikke skal reise  noen andre steder på de månedene. Det er godt for hele familien med flyturen hit friskt i minne.

Nå har Foundationschool begynt for fullt. Vi møtte foreldre og barn sist fredag og begynte med en myk 2,5 timers dag hvor vi ble litt kjent. Mandag var første fulle dag, åh sa spennende! 

Vi lærer om CREATION, altså skapelsen. Det er krevende å skulle fenge barn fra 4 til 6 år, men de var delaktige og engasjerte alle selv de litt rolige. Kjempegøy! 

I mangel av mørke steder presset vi 7 barn og 3 voksne inn på et lite do og fikk se mørket, ( i begynnelsen var det mørkt, øde og tomt). Noen barn hadde lommelykt og de skrudde dem på( Gud sa bli lys og det ble lys). Neste dag gikk vi også inn på do alle for å se, da hadde jeg limt selvlysende stjerner og en måne i taket  og de var mange, det så virkelig ut som en stjernehimmel. (Gud skapte lys på himmelen som skinte om natten ). Ellers gjorde vi flere kreative vinklinger på undervisningen og det var veldig gøy. 

Det er 7 barn i den klassen jeg underviser i, de er veldig forskjellige alle sammen og det kunne se ut som i begynnelsen at det ville være litt vanskelig med vennskap. På det ene lærermøtet bad vi for alle studentene i hele Foundationschool om akkurat vennskap. Samme dagen fant flere av barna i min klasse hverandre og leken og samarbeidet gikk mye bedre, takk Gud!

På fredag, i går, var det en stor brann rett ved basen. Det er et område hvor det er veldig tørt og med litt vind som det var i går sprer branner seg veldig raskt. Dette er noe vi alle blir opptatte av, også barna, alle ser røyken og vi kjenner det i magen. Da hjelper det ikke å late som ingen ting, derfor opplyste vi barna i klassen om hva som skjedde og vi ble enige om å be Gud om hjelp. Vi ba om beskyttelse og at brannen skulle bli slukket uten at noen ble skadet. I dag ser vi fortsatt helikopter fly inn sjøvann og etterslukker, men det ser ut som det har godt fint og at Gud hørte bønnen til barna i Foundationschool.

Vell dette er en liten oppdatering fra Nordstokkå familien, Bryne misjonsmenighet avdeling Hawaii. 

Vi har for tiden ikke foto apparat siden det ble ødelagt, derfor må bildene vente.

Ha en velsignet uke!!!!

Nyhetsbrev/oppdatering før vi reiser tilbake:

Nyhetsbrev Høst

Mars-Juni 2012

Etter Japan oppholdet var Åshild Buildingmanager (ansvarlig for bygningen vi bodde i). Arbeidet bestod i mye praktisk arbeid, men det var også et sosialt og åndelig ansvar. Jeg hadde studenter som 2 timer til dagen kom for å utføre praktisk arbeid. Arbeidsøkten ble alltid innledet med bønn og samtale. Jeg fikk være en som støtter og motiverer på tunge dager, og en å le sammen på gode dager. 

Studentene jeg var leder for, vi hadde mye gøy

Jeg har også stått for dans/bevegelser til funky barnelovsang i Foundationschool med stor iver og det er veldig gøy, håper at jeg kan fortsette med det. 

Vi bruker kroppen vår til å spre glede og vise takknemlighet til Gud, Supergøy!!!

Nå fremmover skal vi hovedsaklig jobbe i Foundationschool.

Her har vi lært om Guds full rustning og laget den.

Barna laget en oppmuntring til de som jobber på kjøkkenet.

Foundationschool heter avdelingen vi tjener inn i nå. Dette er en skole for barna i familier som tar en disippeltreningskole (DTS). Det er en skole som har fokus på å veilede og vise hvordan familier på en god måte kan være et team i misjon (hjemme eller ute) ,og at barna er en viktig ressurs for Guds rike. Skolen er for barn i alderen 4-17 år og den varer i tre måneder slik som teoridelen til disippeltreningskolen gjør. Det er gøy å ha muligheten til å fylle studentene med alt det beste fra Guds ord og masse kjærlighet. Gud gjør noe nytt og anderledes hvert kvartal for både barn og voksne. Barna reiser på overnattingsturer, lærer om Hawaii, ser på vulkan, har marinbiologi med snorkling og ukentlig outreach til for eksempel skole for barn med  spesielle behov eller eldresenter. Her får elevene være en støtte og oppmuntring for andre og lærer å se på seg selv som en ressurs og at de kan gjøre mye for andre. Bibelen er sentral og blir studert. Vi øver oss til å høre Gud snakke til oss og det er veldig spennende å dele det vi hører med hverandre. Målet er at når disse tre månedene er til endes og elevene reiser på misjontur med foreldrene sine er de bedre utrustet for å bety en forskjell i verden.
Vi skal begge være stab i Foundationschool men det er Jeg, Åshild, som er den som skal bidra mest og Jarle være hjemme pappa. Det er så fint at vi kan  begge trø til og bidra med det vi kan best. Jeg tar ansvar for barna når jarle leder lovsang så bytter vi sånn. Det skal bli veldig spennende.  

En av tjenestene jeg gleder meg til er den ukentlige “Family-time”. Da samles familiene i Foundationschool sammen for å ha kreativ, humoristisk deltakende og informerende tid sammen. Vi har bønn, samarbeidsleker, tid for å dele tanker og gode samtaler både felles og innad i hver familie. Dette gjøres slik at familien skal bli vant til å snakke og be sammen og dermed innarbeide gode og viktige vaner. 

Vi føler oss priviligerte som får lov til å stå i en slik tjeneste, og vi ser verdi i det å jobbe med familie fokus. Det er fantastisk å se familier be og stå i tjeneste sammen, og vi ønsker å jobbe for at flere familier skal få oppleve det. Takk for de som står sammen med oss i dette. Vi setter stor pris på det dere gir av gaver og tid i bønn og oppmuntringer.

Hawaii
I begynnelsen av Mars bar det mot Hawaii igjen. Da vi satt på flyet visste vi ikke hvor vi skulle bo de neste ukene. På grunn av at det største kullet med studenter i historien kom tilbake fra outreach slik som oss, var det vanskelig å huse alle.

Takk og pris for gode venner! Pastoren i den kirka vi går i var på reise, så den nydelige kona og de to sjønne barna deres tok imot oss med åpne armer. Vi var helt døgnville.
Vi fikk sove på parets "Master bedroom"som betyr deres eget soverom, snakk om gjestfrihet.
Der hadde vi fire netter hvor vi hadde ro rundt oss, barna lekte sammen og vi spiste godt.

Live og Julie nyter nye og mange leker

 Etter oppholdet hos Heeran og Derick(pappaen) prøvde vi å komme oss til basen igjen, vi hadde jo tingene våre der og vinerklærne vi brukte i Japan var litt varme for oss.

Heeran(mamma), Andrew og Kiara

Det var desverre ikke rom enda så vi ble igjen tilbudt å flytte inn hos gode venner. Denne gangen var det Christina og Magnar, Caleb, Lukas og Isabella som åpnet sin 50 kvadratmeter stor hybel for oss. Det var interesant å bo 9 personer sammen som en storfamilie på samme rom. Men etter fire netter der var noen barn blitt syke og da vekket vi hverandre så vi flyttet videre.
To steder til flyttet vi før vi ende opp der vi kunne pakke ut og lage vart nye hjem.
Men da det endelig skjedde var det deilig.

Fam. Helland

Siste stunt om Japan...
vi opplevde sa mye der at det er skrivediare om stedet

Japan trenger virkelig Jesus!

Og Japan trenger mennesker som kan peke på at Gud sier at vi alle er skapt i hans bilde og er uendelig mye verdt akurat som vi er. Alle problemer kan vi komme til Gud med, og vi som tror skal hjelpe og bære hverandres byrder.

Ryan (singel og jeg anbefaler han, 23år tror jeg)

Det er akurat et slikt vennskap den ene kompisen vår, Ryan, har en egen evne til ha med mennesker rundt seg.
Vi ble veldig glade i Ryan, han er en nydelig snodig skrue som elsker å være sammen med folk, bygge vennskap og gi gode ord og oppmuntringer. Han er en venn som er til å stole på og virkelig en Kristi Ambasadør i Japan. Han har kjent på kroppen hvor vanskelig det kan være å bli kjent med Japanere siden kulturen er så pass privat.

Vi var ofte på toget hit og dit, så hvorfor ikke komme i kontakt med noen?

Han storkoste seg en dag på toget med oss da han hadde Julie på hofta og pludselig kom i kontakt med mennesker mye, mye raskere enn ellers. Julie og Live var dør åpnere som bare det. Det var lett for oss å begynne å prate med mennesker, Japanerene liker godt barn så de henvendte seg til oss og da var det godt å ha Ryan som kunne språket relativt godt.




Neste gang vi reiser til Japan ønsker vi å kunne litt mer Japansk.

Den kaldeste kirken jeg noen gang har vært i

Vi fikk hver lørdag morgen stå grytidli opp og ta på oss alt vi hadde av varmt tøy og toge til vår favoritt kirke "Homeless church". Her samles de hjemløse som vil til kirke hvor de synger sammen og hører undervisning fra Guds ord. Deretter samlet vi i grupper og pratet sammen og ba for de som ønsket forbønn mens vi drakk kaffi eller kakao og spiste.

Dette var desidert det beste Jarle visste. Han glemte sted og rom...
Han virkelig elsket å samtale (ved hjelp av tolk) med de som var der og bad mye sammen med de. Den ene gangen snakket han lenge med en jevnaldrende og bad for synet hans og han ble noe bedre. Ellers bad han også om at han skulle få slippe å være så kald - og da gav Jarle han selvfølgelig jakken sin, ei lue og en bøff for at det ikke skulle stå på det vi kunne gjøre noe med.

Het var en Pastor og hans familie som var leder for denne kirka og flere frivillige som hjalp til hver søndag, både fra  uio basen og andre mennesker. Pastoren var en festlig karakter med et ekstremt engasjement og en "pinsevipp" som var så spretten at han nesten tok av. Så morsomt.

Det var noen dager det snødde, da gikk tankene ofte til de som sov under buskene i parken.

Det er fryktelig å se mennesker som lever så anderledes, men det er godt å kunne få høre på historiene deres og bry seg. Og noen ganger faktisk kunne gjøre litt for å hjelpe pa situasjonen deres.

Tusen takk til de som gav oss varmt tøy i julegaver, det var mye som ble delt ut til mennesker som trengte det.

Hei igjen, fortsatt mer om Japan....

Noe av det vi gjorde i Japan var å hjelpe uio basen i Tokyo med å lede lovsang.
De har for tiden en tanke om å sette av mye tid til lovsang og bønn for Japan.  Derfor har de ryddet bort flere av aktivitetene for å kunne prioritere å tilbe Gud og høre fra han. Da vi var i Tokyo var det bare to personer som stod for å lede alle i lovsang og de var veldig takknemlige for å selv kunne slappe av i Guds nærhet uten å lede selv.

Møtestedet var i en lånt  kirke i 4 etasje.

Andre ting vi gjorde for uio Tokyo var å undervise noe av det vi har lært på skolen. Vi hadde et seminar over to dager og det var veldig bra. Noe av det som vi underviste i var å spørre Gud hva han tenker om MEG, og så synge det ut tilbake med takksigelse. Det var flere som virkelig kjente at Gud rørte noe i dem da de sang ut hva Gud syntes om dem og jeg prata med en dame som sa at det var akurat det hun trengte da. Veldig sterkt.

Tenk sa fantastisk å få sjansen til å bety en forskjel for de som er langtids misjonærer i Japan og å oppmuntre de som
                                                          drar lasset virkelig. Jeg ser på det som en langtids invistering,
                                                          de sprer jo videre det de har opplevd.

 Vi ble godt kjent med de på basen. Vi bodde i huset som guttene bodde i - for noen kremkarer!!!! De var i alderen 23 til 30 år og helt fantastiske mennesker. .

Derick som er sønn av Japanske foreldre, men oppvokst i California.

Olivier som er fra Qubec, en fransktalende del av Canada.

Adam er sønn av Amerikanske foreldre, men oppvokst i Japan og Gift med Megumy.

Megumy er Japans og er oppvokst i Japan. Gift med Adam.

 Noen av guttene som ikke er Japanere har alerede bodd i Japan i 3 år og virkelig brenner for at menesker i Japan skulle få oppleve hvor befriende Jesus er.

Gate evangelisering, bønn og sang

Hver uke stakk alle ut på et torg for å lovsynge, be og fortelle om Jesus for de på gata. Da ble vi selvfølgelig med.

Lovsan på torget i Tokyo

Jarle lovsynger

Jentene koste seg med kameraten sin Lochlan, og han koste seg også...

Være en neste...

En av gangene vi var på torget for a evangelisere møtte vi disse kjekke karene som bodde på gata. De elsket barna og syntes det var fint å spise litt sammen med oss, og alle prøvde så godt vi kunne  å kommunisere med kroppspråk.

 

Mange i Japan forteller ikke ingen hvordan de egentlig har det, og det er vondt å høre hvor mange som tar sitt eget liv fordi de ikke fikser livet. Flere av de hjemløse mennene  har mistet jobben sin og "rømmer" derfor ut på gata uten at familien vet det. Dette gjør de istedet for å være en fjasko som ikke kan forsørge for kone og barn. Her er kulturforskjellen stor for oss. Det er vanskelig å forstå hvorfor noen velger dette fremfor å være ærlig sammen med familien sin. Æren er ekstemt viktig og det er visst bedre å "forsvinne" enn å leve med skam.

Åshild forteller litt forskjellig fra Januar og februar

Japan

Hei alle sammen, nå er det en stund siden  dere har hørt fra oss. Dere skal vite at det har hendt mye siden sist.


Vi var ledere for et team på 10 som reiste til Japan i to måneder. Mesteparten av tiden oppholdt vi oss i Japans hovedstad Tokyo. Vi fikk oppleve mye som er anderledes fra både Hawaii og Norge.

Jordskjelv og Tsunami
Som flere sikkert har fått med seg var det for et år siden et stort jordskjelv i japan, og etterpå kom det en veldig tsunami som ødela mye for mange.
Japan er vant med å ha jordskjelv og er gode til å organisere hjelpeplaner. Vi fikk oppleve dette flere ganger og et av skjelvene var 5 på R skala. Da ristet det ganske godt og jentene i familien Nordstokkå satt fint plantet under bordet, det var det ikke så mange andre som gjorde, de levde videre som vanlig. Ja det skal være sikkert, jeg er ikke så tøff som jeg skal ha det til...bare fryktelig lur (hehe).

Jane 17     Chansong 19
Disse jentene og guttene  fra teamet vår reiste opp i nord japan for å hjelpe til med å gjenopprette det som var blitt ødelagt av jordskjelvet. De hadde det veldig gøy med å rive ned en sjøgress- fabrikk (sea weedfactory).

David 18        Frank 20
Det er en gjeng med mye latter og godt humør og det var spennende a være ledere for disse.
Jane, Chansong og Frank er fa Korea. Jeff og David er fra Hawaii.


Jeff  21

           









Mennesketype og kultur
Folk i Japan har noen kulturelle likheter med nordmenn. Som for eksempel at man ikke plager så mange fremmede med tomt snakk på toget og har en litt stor privat sone. Det var ofte proppfult på toget men fortsatt veldig rolig. Dette blir litt rart for oss som nå har bodd et år i en varm kultur og prater lett med mannen i gata og hvem det skulle være. I Hawaii er alle tante eller onkel, OHANA som betyr familie på Hawaiansk. Vi toget mye og barna likte det godt, spesielt Live.

Her er Åshild og Live på toget.

Velorganisert og oversiktelig toginfo.

Japanere er organiserte mennesker som er svært flinke til å gjøre det beste utav liten plass. Vi så biler parkert hårfint i en ørliten oppkjørsel. Bare se.... det er så imponerende!

                                                                           

Her har de en to etasjes parkering også i et nabolag.

Lurer på hvordan sjåføren kom seg ut?

Mat

sushi

       Jeff, David, Jarle og Samanta

Få inviterer mennesker til hjemmet sitt men møtes på spisesteder hvor det er FANTASTISK mat som for eksempel sushi.(over) MMMMMMMMMM
...........Eller kjempe store iser.....