Den kaldeste kirken jeg noen gang har vært i

Vi fikk hver lørdag morgen stå grytidli opp og ta på oss alt vi hadde av varmt tøy og toge til vår favoritt kirke "Homeless church". Her samles de hjemløse som vil til kirke hvor de synger sammen og hører undervisning fra Guds ord. Deretter samlet vi i grupper og pratet sammen og ba for de som ønsket forbønn mens vi drakk kaffi eller kakao og spiste.

Dette var desidert det beste Jarle visste. Han glemte sted og rom...
Han virkelig elsket å samtale (ved hjelp av tolk) med de som var der og bad mye sammen med de. Den ene gangen snakket han lenge med en jevnaldrende og bad for synet hans og han ble noe bedre. Ellers bad han også om at han skulle få slippe å være så kald - og da gav Jarle han selvfølgelig jakken sin, ei lue og en bøff for at det ikke skulle stå på det vi kunne gjøre noe med.

Het var en Pastor og hans familie som var leder for denne kirka og flere frivillige som hjalp til hver søndag, både fra  uio basen og andre mennesker. Pastoren var en festlig karakter med et ekstremt engasjement og en "pinsevipp" som var så spretten at han nesten tok av. Så morsomt.

Det var noen dager det snødde, da gikk tankene ofte til de som sov under buskene i parken.

Det er fryktelig å se mennesker som lever så anderledes, men det er godt å kunne få høre på historiene deres og bry seg. Og noen ganger faktisk kunne gjøre litt for å hjelpe pa situasjonen deres.

Tusen takk til de som gav oss varmt tøy i julegaver, det var mye som ble delt ut til mennesker som trengte det.